For 8 år siden hadde jeg en stor drøm om å bli webutvikler og/eller grafisk designer. En stor del av oppveksten min ble dedikert til dette, og jeg jobbet mye og hardt for å prøve å nå drømmen min. Endeløse netter hvor jeg programmerte, hang mye på Norsk Webforum og hjalp andre som trengte hjelp, og fikk litt hjelp selv. Når jeg var mindre var jeg sjeldent ute på fester i helgene, den tiden ble heller brukt på gutterommet forran datamaskinen hvor jeg utviklet meg mer og mer, med noe jeg elsket å holde på med. Som en hobby var dette perfekt for meg, jeg stortrivdes. Etterhvert begynte jeg å ta betalte oppdrag, som ofte var utrolig godt betalte også, men det ble kjedelig da. Spenningen var ikke der lengre. Jeg fikk ikke holde på med det JEG ønsket å utvikle, istedet måtte jeg utvikle noe som andre ville at jeg skulle utvikle. Etter å ha hatt ett par betalte oppdrag, ble jeg rett og slett lei. Dette var ikke noe for meg lengre, jeg ville ha frie tøyler.

Etter en stund tok pengene slutt, og jeg trengte en jobb. Skulle dra å jobbe litt for storebroren min på Sortland, hvor 2 timer ble til 4 timer, som ble til 8 timer, også ballet det bare på seg, og til slutt stod jeg med en læringkontrakt i hånden og skulle ta fagbrevet som butikkmedarbeider i en REMA1000 butikk.

Hos Tord lærte jeg mye, veldig fort, og jeg så at dette var noe jeg virkelig likte å jobbe med. Etter litt over ett år, flyttet jeg tilbake til Narvik, hvor jeg begynte hos Bernt Sommerseth på REMA1000 Rombaksveien, her fikk jeg utfordret meg enda mer. Nå hadde jeg allerede fått mye opplæring hos Tord, og nå fikk jeg enda mer opplæring hos han som hadde lært opp Tord også. Målet mitt var klart nå, det var Kjøpmann jeg ville bli, med stor K! Utrolig varierende dager, utrolig bredt spekter av gjøremål og frihet satt i system. Nøyaktig slik jeg ville ha det, jeg ville være fri, men i ett system jeg var trygg på, likt som jeg hadde det når jeg drev med webutvikling på hobbybasis.

Etter ett halvt år hos Bernt var jeg ferdig med læringperioden min, og jeg tok fagbrevet. Da jeg ikke hadde noe høyskoleutdannelse så jeg på dette fagbrevet som veldig viktig for min framtid videre i REMA1000. Det åpnet seg for søknader til Talent2011, og jeg sendte inn en søknad. Det kriblet i magen min i flere dager før, og etter at jeg hadde sendt søknaden. Tenk om jeg var så heldig å få lov til å bli Kjøpmann i REMA1000. Jeg kom ikke inn i 2011, men i 2012 ble jeg tatt inn. Starten på en helt ny tid!

Dagen jeg kom hjem fra første talentsamling i Oppdal, fikk jeg overta REMA1000 Bjerkvik. Barn har jeg ikke, men jeg tror jeg fikk en viss «kjærlighet for barnet» når jeg fikk overta en butikk selv, den var min!

Nå etter snart 10 måneder drift, fullført talent og utrolig mange timer på arbeid, sitter jeg bare med én følelse: Dette er noe jeg absolutt ikke angrer på, dette er det beste valget jeg har tatt!

Det er utrolig hvor godt kjent man blir med alle kundene sine, man slår av en prat med eldre personer og er en sosial arena for mange. Den gleden man kan gi, bak kassa på REMA1000, er egentlig helt utrolig. Husker når jeg var mindre og det ble sagt «Du blir å ende bak kassa på REMA» til de som ikke var flinke på skolen, jeg har bare en setning til dem som har de meningene; dere aner ikke hva dere prater om. Man blir så godt kjent med kundene, og matvanene deres. Man vet hvilke kunder som har med seg bærepose, hvem som skal ha kvitteringen, hvem som kjøper biff på enkelte dager, og kylling på andre. Det er en helt fantastisk følelse å få ta del i så manges liv, og være med på å hjelpe dem med å finne ut hva dem skal spise til middag.

Det kunne aldri falt meg inn å funnet meg en ny jobb nå, dette er det jeg trives med, og det jeg håper at jeg kan jobbe med i mange mange år til!