Buy valacyclovir onlineAcyclovir 400 mg tablets generic zoviraxOrder retin-a micro pump Campinglivet

Tirsdagen hentet jeg meg en Solifer 510i vogn som jeg har bodd i siden, etter ett par dager i vognen føler jeg ikke at jeg mangler noe, men heller at jeg har alt jeg trenger her. Hadde kanskje vært greit med en skjerm og koble xboxen opp mot for å kunne avlaste litt med litt spilling, men er ikke noen prioritert sak. Foreløpig har jeg datamaskinen min her (og internett fra mobiltelefonen), og har fått litt inn i kjøleskapet og noen klær i skapet. Senga er på ett adskilt rom, og jeg synes den er stor nok, selv om at jeg har hatt ei dobbelseng for meg selv de siste 10 årene.

Har ikke brukt så mye tid på å sette vognen helt opp enda, siden jeg ikke har plassert den helt der jeg skal ha den. Så den er ikke helt i vater enda, og det føles litt som at man er på tur til å tippe når man går i den/ligger i senga, men det merket jeg egentlig bare noe av den første natten.

Det som er så utrolig fint med å bo i ei campingvogn, er jo at jeg kan flytte iløpet av 5 minutter. Tar 2 minutter å rydde ned alt løst i vognen, slå av gassen, stenge vannet og de resterende 3 minuttene går på å koble den på bilen, løfte opp labbene, så er det tut og kjør for nye eventyr.

Det gir egentlig en fantastisk frihet å vite at man er SÅ mobil.

Dag 1 i campingvogn

Året var 1993, vi flyttet fra Vadsø i vakre Finnmark, og ned til Kabelvåg i Lofoten, nærmere bestemt Sandvika kampingplass. Iløpet av 4 klassen bodde vi i ei Polar vogn. Galskap sier noen. Ett av de beste årene fra barndommen min sier jeg. I vognen bodde jeg, lillebroren min, og mamma. Det var godt med plass, og vi satt aldri inne på dagene, vi var ute hele dagen og lekte på campingplassen.

Vil si at jeg har hatt en veldig fin barndom, jeg fikk alltid være ute, gjøre hva jeg ville. Bygge hytter, sykle uten hjelm, klatre i trær, falle og slå meg, slå en hammer inn i pannen så jeg måtte sy. Mamma var aldri streng, jeg fikk aldri husarrest, og det er ett fåtall ganger at jeg fikk kjeft for å ha gjort noe galt. Mamma lærte oss til å bli snille, empatiske og rettferdige barn/ungdom/voksne, som så verdier i det vi har.

Det er noen av mine første tanker jeg får nå når jeg tilbringer min første natt i campingvognen jeg har kjøpt. Hvorfor skal jeg leie/kjøpe leilighet til flerfoldige tusen kroner, når alt jeg egentlig trenger er en campingvogn? Jeg har plassen jeg trenger, og de tingene jeg trenger her. Det er viktig å se verdier i de små tingene, og se om man egentlig trenger noe mer.

Derfor har jeg bestemt meg for at jeg skal bo i campingvogn i minst ett år. Det vil si; jeg skal ikke betale husleie for å sove noen andre plasser. Unntak er ved reise hvor jeg bor på hotell etc. Blir jeg å klare det? Blir jeg å knekke sammen fordi det er for trangt? Blir jeg finne meg leilighet etter kort tid? Jeg tror, og er ganske sikker, på at jeg blir å klare helt fint å bo ett år i campingvogn.

09.07.2013: Dag 1 har startet!

PS: Til de som lurer på den økonomiske biten;
Husleie á 5000kr/mnd = 60.000kr spart hvert år. Skal ikke nevne alle andre variabler, som møbler som må kjøpes etc.

Kjøpmann i REMA1000

For 8 år siden hadde jeg en stor drøm om å bli webutvikler og/eller grafisk designer. En stor del av oppveksten min ble dedikert til dette, og jeg jobbet mye og hardt for å prøve å nå drømmen min. Endeløse netter hvor jeg programmerte, hang mye på Norsk Webforum og hjalp andre som trengte hjelp, og fikk litt hjelp selv. Når jeg var mindre var jeg sjeldent ute på fester i helgene, den tiden ble heller brukt på gutterommet forran datamaskinen hvor jeg utviklet meg mer og mer, med noe jeg elsket å holde på med. Som en hobby var dette perfekt for meg, jeg stortrivdes. Etterhvert begynte jeg å ta betalte oppdrag, som ofte var utrolig godt betalte også, men det ble kjedelig da. Spenningen var ikke der lengre. Jeg fikk ikke holde på med det JEG ønsket å utvikle, istedet måtte jeg utvikle noe som andre ville at jeg skulle utvikle. Etter å ha hatt ett par betalte oppdrag, ble jeg rett og slett lei. Dette var ikke noe for meg lengre, jeg ville ha frie tøyler.

Etter en stund tok pengene slutt, og jeg trengte en jobb. Skulle dra å jobbe litt for storebroren min på Sortland, hvor 2 timer ble til 4 timer, som ble til 8 timer, også ballet det bare på seg, og til slutt stod jeg med en læringkontrakt i hånden og skulle ta fagbrevet som butikkmedarbeider i en REMA1000 butikk.

Hos Tord lærte jeg mye, veldig fort, og jeg så at dette var noe jeg virkelig likte å jobbe med. Etter litt over ett år, flyttet jeg tilbake til Narvik, hvor jeg begynte hos Bernt Sommerseth på REMA1000 Rombaksveien, her fikk jeg utfordret meg enda mer. Nå hadde jeg allerede fått mye opplæring hos Tord, og nå fikk jeg enda mer opplæring hos han som hadde lært opp Tord også. Målet mitt var klart nå, det var Kjøpmann jeg ville bli, med stor K! Utrolig varierende dager, utrolig bredt spekter av gjøremål og frihet satt i system. Nøyaktig slik jeg ville ha det, jeg ville være fri, men i ett system jeg var trygg på, likt som jeg hadde det når jeg drev med webutvikling på hobbybasis.

Etter ett halvt år hos Bernt var jeg ferdig med læringperioden min, og jeg tok fagbrevet. Da jeg ikke hadde noe høyskoleutdannelse så jeg på dette fagbrevet som veldig viktig for min framtid videre i REMA1000. Det åpnet seg for søknader til Talent2011, og jeg sendte inn en søknad. Det kriblet i magen min i flere dager før, og etter at jeg hadde sendt søknaden. Tenk om jeg var så heldig å få lov til å bli Kjøpmann i REMA1000. Jeg kom ikke inn i 2011, men i 2012 ble jeg tatt inn. Starten på en helt ny tid!

Dagen jeg kom hjem fra første talentsamling i Oppdal, fikk jeg overta REMA1000 Bjerkvik. Barn har jeg ikke, men jeg tror jeg fikk en viss «kjærlighet for barnet» når jeg fikk overta en butikk selv, den var min!

Nå etter snart 10 måneder drift, fullført talent og utrolig mange timer på arbeid, sitter jeg bare med én følelse: Dette er noe jeg absolutt ikke angrer på, dette er det beste valget jeg har tatt!

Det er utrolig hvor godt kjent man blir med alle kundene sine, man slår av en prat med eldre personer og er en sosial arena for mange. Den gleden man kan gi, bak kassa på REMA1000, er egentlig helt utrolig. Husker når jeg var mindre og det ble sagt «Du blir å ende bak kassa på REMA» til de som ikke var flinke på skolen, jeg har bare en setning til dem som har de meningene; dere aner ikke hva dere prater om. Man blir så godt kjent med kundene, og matvanene deres. Man vet hvilke kunder som har med seg bærepose, hvem som skal ha kvitteringen, hvem som kjøper biff på enkelte dager, og kylling på andre. Det er en helt fantastisk følelse å få ta del i så manges liv, og være med på å hjelpe dem med å finne ut hva dem skal spise til middag.

Det kunne aldri falt meg inn å funnet meg en ny jobb nå, dette er det jeg trives med, og det jeg håper at jeg kan jobbe med i mange mange år til!

Riksgränsen 2012

Overkroppstrening

Dagens treningsøkt :)

Oppvarming: 10 min gange/lett jogg

Øvelse kg rep sett
Bicepscurl 6 10 2
Tricepscurl 6 10 2
Benk side 8 10 2
Bicepscurl 10 10 5
Tricepscurl 16 10 4
Benk side 12 14 10 4
Chins 10 7 3
Triceps/biceps 8 30 10 4
Bryst 10 10 3

Avslutning: Lett tøying

Magetrening

Oppvarming: Rask gange 10 min

Øvelse kg rep sett
Rygghev stativ 10 10 3
Beinhev vegg 2 10 4
Rygghev gulv 2 10 4
Situps ball 15 4
Rompe opp/ryggstrekk 10 10 4
Medisinball mage 6 10 2

Avslutning: Lett tøying

Strong is the new skinny

I alle år har jeg hatt en omkrets på biceps/triceps, mage og lår som kunne vært sammenlignet med omkretsen på en spagetti. Det har jeg nå funnet ut at jeg skal endre, og har kjøpt medlemsskap hos EVO Fitness.

I starten blir det å trene opp overkroppen, og jeg har satt sammen ett treningsprogram for 2 dager. Men siden målet mitt er å trene minst 4 dager i uken, blir programmet mer oppdatert senere med magetrening og fotene.

Dag 1

Oppgave Sett Rep
Oppvarming
Skråbenk 3 8 – 10
Benkpress 3 8 – 10
Skulderpress/Arnold 3 8 – 10
Sidehev 4 8 – 10
Shrugs 4 8 – 10
Dips 3 8 – Max
Tricpes 3 – 4 8 – 10

Dag 2

Oppgave Sett Rep
Oppvarming
Roing smalt grep 3 8 – 10
Roing bredt grep 2 8 – 10
Chins 4 Max Rep
Markløft 4 10, 8, 6, 3
Biceps 3 8 – 10
Singel biceps 3 8 – 10
Bakside skulder 4 8 – 10

Bekken vår

Det er så lenge siden. Vi brukte å gå turer der, lange turer. Sollyset ble så pent, når det kom imellom trærne. Du smilte bestandig, du hadde så mange gode historier å fortelle. Tiden vi tilbrakte her, kan aldri bli glemt. Alle hemmelighetene, alle gode og onde stundene vi hadde her. Jeg husker enda første gangen du tok meg med ut hit, jeg var litt nervøs og redd. Det var så mørk og trang vei inn hit. Jeg sa ikke at jeg var redd, men du gikk inntil meg og visste det på en måte, hva jeg følte.

Første gangen du tok meg med hit var når jeg gikk i niende klasse, du fortalte meg at du hadde vært inne i skogen før og sett en kjempefin plass du ville vise meg. Vi hadde vært venner lenge da, og jeg stolte på deg. Du var så voksen for alderen. Alle andre jeg kjente ville bare bade i en liten badekulp hele dagen, du ville heller gå turer og vise meg nye plasser. Dette var en av plassene.

Det var et tre som hadde knekt og falt over bekken, vi brukte å sitte på den. Se ned i vannet og le. Du viste hvorfor jeg ikke likte å bade sammen med de andre, du skjønte det, uten å dømme meg. Derfor var bekken så bra, bare oss to og ingen andre som plaget eller mobbet meg. Veldig mange lo av meg, men ikke du, du nei, du flirte sammen med meg. Det var kanskje litt patetisk, sitte og se ned i en bekk hele dagen, kaste noen steiner, dytte med en pinne nedi vannet. Opplevelsen av å bare sitte der, var helt «hotell». Man kunne slappe av, der hvor vi satt, mens du nynnet til en eller annen sang som jeg aldri klarte å huske navnet på.

Helt til den dagen du ikke gikk til bekken mer.

I starten gikk jeg til bekken hver dag, og bare ønsket at du skulle komme hit en tur. Men du kom aldri. Bekken var ikke det samme som før, uten deg var ikke bekken noe annet enn en bekk. Litt vann, som beveget seg.

Etter en tid, ville jeg ikke gå til bekken lengre, jeg ville se deg. Mange dager var gått, uten at jeg hadde sett deg. Ditt smil, din latter. Bekken trakk meg hit uansett, jeg klarte ikke motstå bekken. Sollyset ble så pent, der det traff vannet og gjenskinte i ansiktene våre – jeg ønsket å se det igjen. Bare en siste gang.

Hvorfor du forlot meg vet jeg ikke, jeg skulle ønske alt var annerledes.

Hvis du bare kunne kommet hit en siste gang, slik at jeg kunne ta ordentlig farvel. Ikke slik det hadde gått, vi bare sluttet å snakke med hverandre, vi så aldri hverandre engang. Alt sa bare stopp. Første tiden så jeg bare svart, jeg ønsket å forandre så masse, men kunne ikke gjøre noe. Ordene jeg ønsket å fortelle deg, jeg ville vise deg nye ting også.

Du var alltid den som viste meg ting, jeg viste aldri deg noen nye ting.

Jeg var ikke i din siste bursdag, før vi ble atskilt, men du kom springende til bekken etter at du hadde åpnet gavene. Walkman du hadde fått hos din mor, du ga den til meg, du visste jeg ikke fikk nye ting. Du forstod at vi ikke hadde masse penger, selv hvor masse jeg prøvde å skjule det. Selvfølgelig stolte jeg på deg, men jeg ble alltid lei meg når jeg sa at vi var fattige.

Jeg blir aldri å møte en ny person som deg, ingen kan erstatte ditt smil. Din latter. Din humor. Stemmen min har ikke fungert på lenge nå, ingen ord kommer fram, du var den siste jeg har snakket med. Følelsen jeg har nå er at jeg aldri blir å klare å snakke med noen andre igjen. Trenger din stemme, ikke den jeg har i hodet, men å høre din virkelige stemme si noe til meg. Ta ordentlig farvel, ikke bare «ha det bra, ses i morgen».

Hadde du bare vært der en siste dag, ville kanskje ikke de andre barna ha tvunget meg ned i vannet. Angre er noe jeg ikke kan gjøre lengre. Nå kan jeg aldri se deg mer. Hva hvis jeg bare kunne ha svømt.

Snø

20110325-010953.jpg